Den bakvendte visa på ekte ku - vis.
Tenk at noe så tilsynelatende ubetydelig, kan ha en slik enorm omkalfatrende, grensesprengende, fengende, uberegnelig, gripende og solid kraft.

Det skulle bare være en unnselig lek. Men leken er så visst ikke unselig. Her har jeg fått erfare dens voldsomme og ustyrlige, kreative og produktive kraft.

Jeg ble inspirert av Ku – bilder, som med kjærlighet og humor illustrerte ord med KU –lyd i.

Inspirert og inspirert – jeg var smittet – bitt av basillen, KU - galskapen.
Jakten på Ku – ord var i gang. Den var konstant. Moro. Alle ville bidra – kolleger – venninner – min sønns fotballkamerater og fotballforeldre på sidelinja. I selskaper – på stranda – i skogen – i ukeblader og bøker samt i musikken og på mobilen tikket Ku – ordene inn. Ku – glose – samlinga vokste uhemmet.

Steil som jeg er, var jeg i utgangspunktet skeptisk til enkelte av forslagene, men de kom med på lista. Og det fascinerende er, at nettopp disse ordene har åpnet opp for helt spesielle bilder og dikt.

Åpnet opp, er riktig betegnelse. Disse Ku – ordene har vært som magiske nøkler inn i en helt ny sfære av verden for meg.

Opplevelsene underveis har belyst verden fra en, for meg, ny og overraskende vinkel. Jeg har fått fri fra mine gamle tanke – tredemøller. Og med en bakgrunn fra helsevesen og psykiatri, kan jeg love deg at disse tredemøllene er blitt svært så innfløkte med åra.

Og at det kunne være så magisk å male. Få leke med fargene – få BRUKE dem. Prosessen med vann – farger som krever tørke og dveling underveis, tvang meg til å endre tempo – fra min veletablerte løping gjennom livet.
Det morsomme ble en selvutviklende og selvforsterkende kraft. Idéene boblet fram. Den andre grep den ene. Oppslagsverk, internett og biblioteket fikk hyppige besøk. Helt nye ting, dyr, personer, sammenhenger og fenomen ble interessante. Kuas mange særtrekk og spesialiteter fikk stor oppmerksomhet. Hva har ikke dette dyret betydd for menneskene gjennom ulike tider i verdens ulike kulturer? Hun har sentrale funksjoner i religiøse sammenhenger.
Kuas evne til å holde seg varm. Hennes suverenitet til å hegne om sine egne behov som for eksempel det å ta sin tid til å kule’n og fordøye grundig og gjentagende via hennes mange mager. Hennes bruk av halen til å vifte vekk irriterende og smittebærende fluer. Selv møkka hennes er verdifull. Jammen var hun verd et studium.

Min besettelse ble synlig for omverdenen, og en bekjent oppfordret meg til å skrive ut ifra de voldsomme opplevelsene.

Først avfeide jeg ham med et svar om at dokumentasjonen ligger i penselstrøket.
Men etter hvert modnet idéen.
Noen kjente tekster hadde allerede vært med under malingen. Så som ” Du skal være tro” av André Bjerke og ”Ain’t no cure for love” av Leonard Cohen. Et par av mine egne fant jeg i skuffen, men de fleste er frukter av Ku – maleri – malingen.

På denne måten er dette den bakvendte visa. Malerienes buskaps budskap ga teksten. Teksten beskriver min oppfatning. I flere tilfeller, har jeg erfart at andre opplever noe annet når de ser bildene. Derav undertittelen ” Mitt Ku – evangelium ”.

En rask opptelling i vår avdekket at jeg hadde jorden rundt på 80 Ku – bilder og da var liksom ringen sluttet og det var greit med en pause i fedrifta

Teller du etter, vil du se at ett bilde mangler. Det første var ikke helt med på leken, og tålte ikke steken. Det viser tydelig at dørstokkmila er den tyngste når vi ønsker endring.

For meg har dette vært et sant eventyr. – Og vil du være med, - så heng på………..

Nittedal, juli 2005.